Årstider

Det er vår posisjon i forhold til sola som avgjør årstidene og skillet mellom dag og natt.På 24 timer har jorden rotert èn gang rundt sin egen akse. Hvert punkt på overflaten beveger seg da fra den solbelyste siden av kloden og til den mørkere siden som vender bort fra sola. Slik blir det skille mellom dag og natt.
Jorda heller i sin bane. Halve året heller den nordlige halvkule mot solen, det andre halvåret er det den sørlige halvkule som får mest sol.Det er dette som gir de ulike årstidene. Når vi har sommer heller vår del av kloden mot sola, om vinteren heller den bort fra den. Fordi jodens akse heller er det områdene øverst og nederst som opplever de største forksjellene på mengde dagslys de mottar. Nord for den nordlige polarsirkel (66 grader N)og sør for den sørlige polarsirkel(66,5 grader S), er sola over horisonten i 24 timer om sommeren, mens den midt på vinteren ikke viser seg over horisonten.
På den nordlige halvkule er det månedene fra mars til september som blir regnet som sommerhalvåret. I denne tiden heller vår del av kloden mot sola. Den 21. juni heller kloden maksimalt mot sola og det er da vi har sommersolverv som vi kaller det. Sola står da på sitt høyeste.
På den sørlige halvkule står sola høyest den 21.desember. Det er den datoen vi kaller vintersolverv.
mellom sommersolverv og vintersolverv har vi høstgjevndøgn (22.september) og vårgjevndøgn (21.mars). På disset idspunktene heller ingen del av jorden mot sola, dermed er det i teorien like lang natt og over hele verden.
Trykk her for bilder og lese mer: http://www.emu.dk/gsk/fag/fys/ckf/fase1/1fokv/aarstider/index.html