Årstider

Det er vår posisjon i forhold til sola som avgjør årstidene og skillet mellom dag og natt.På 24 timer har jorden rotert èn gang rundt sin egen akse. Hvert punkt på overflaten beveger seg da fra den solbelyste siden av kloden og til den mørkere siden som vender bort fra sola. Slik blir det skille mellom dag og natt.
Jorda heller i sin bane. Halve året heller den nordlige halvkule mot solen, det andre halvåret er det den sørlige halvkule som får mest sol.Det er dette som gir de ulike årstidene. Når vi har sommer heller vår del av kloden mot sola, om vinteren heller den bort fra den. Fordi jodens akse heller er det områdene øverst og nederst som opplever de største forksjellene på mengde dagslys de mottar. Nord for den nordlige polarsirkel (66 grader N)og sør for den sørlige polarsirkel(66,5 grader S), er sola over horisonten i 24 timer om sommeren, mens den midt på vinteren ikke viser seg over horisonten.
På den nordlige halvkule er det månedene fra mars til september som blir regnet som sommerhalvåret. I denne tiden heller vår del av kloden mot sola. Den 21. juni heller kloden maksimalt mot sola og det er da vi har sommersolverv som vi kaller det. Sola står da på sitt høyeste.
På den sørlige halvkule står sola høyest den 21.desember. Det er den datoen vi kaller vintersolverv.
mellom sommersolverv og vintersolverv har vi høstgjevndøgn (22.september) og vårgjevndøgn (21.mars). På disset idspunktene heller ingen del av jorden mot sola, dermed er det i teorien like lang natt og over hele verden.
Trykk her for bilder og lese mer: http://www.emu.dk/gsk/fag/fys/ckf/fase1/1fokv/aarstider/index.html

Regnbuen

dannes når sollyset brytes og reflekteres i regndråpene. Det meste av sollyset går igjennom dråpene, men noe lys som treffer kanten på regndråpene, brytes i spektralfargene. Det brutte lyset reflekteres fra baksiden av dråpen og når øyet vårt. Dråpene kaster altså tilbake lys som består av de forskjellige spektralfargene i stedet for det hvite lyset som opprinnelig traff dråpen. Store dråper reflekterer lyset best så de fineste regnbuene ser en når det regner kraftig.
Det er gjeren om morgenen eller sent på ettermiddagen en ser regnbuer, det er fordi sola må være nær horisonten for at vi skal kunne se buen.
Husker du rekkefølgen på fargene i buen? Ordet ROGGBIF kan hjelpe deg å huske.

R= rød
O= oransje
G= gul
G= grønt
B= blå
I= indigo
F= fiolett

Skyer

I 1803 fikk skyene meteorologiske navn av den engelske vitenskapsmannen Luke Howard.
Han gav utgangspunkt i hvordan dem så ut og gav dem latinske navn.

Cumulus: betyr haug. Kan minne om bomull i forskjellige størrelser. Disse skyene dannes i ustabil luft og kan nå helt opp til begynnelsen av stratosfæren. De blir hvite når solen skinner på dem.



Stratus: betyr lag. De legger seg som et skyteppe over et område. De opprer gjerne der luftmasser hevers kontrollert og forsiktig.

Nimbus: betyr regn. Legger en til nimbus til stratos betyr det at det er en sky som gir nedbør. Nimbusstratus = en sky som gir regn.


Cirrus: betyr høye skyer. Ordet beskriver hvilken høyde en finner disse skyene i, over 5000meter. I denne høyden består skyene av iskrystaller.



Alto: betyr mellomhøye skyer. Di finner en mellom 2000 og 6000 meter. Disse skyene består av regndårper og iskrystaller.

Tromber

er navnet på norske minitornadoer. De er ikke like sterke som de i feks. USA. Trombene oppstår på varme sommerdager med kraftig soloppvarming og ustabil luft. Dette fenomenet ser man særlig på østlandsområdet.

Feilmeldinger

Fitz-Roy var mannen som grunnla den engelske værtjenesten i 1854.I tillgegg startet han en stormvaslingstjeneste bergenet for sjøfarere. Han var en begavet forsker og meteorolog, men etter en rekke feilvarsel opplevde han masse kritikk og i fortvilelsen tok han sitt eget liv.

Vinn forskningsreise til Svalbard!

Delta i ICE Fimbulskole og send inn din gruppes elevprosjekt. Da deltar dere i konkurransen om en forskningsreise til Tromsø og Svalbard for inntil seks elever og en lærer. Gruppa får besøke ICE og Norsk Polarinstitutt i Tromsø og på Svalbard, og får innblikk i den forskningen som drives i Arktis og Antarktis.
Dere kan bruke våre forslag til prosjektoppgaver, eller dere kan selv komme opp med egne ideer. Kriteriene for konkurransen er at prosjektene er relevante for forskning i Arktis og/eller Antarktis, og inneholder stikkordene is, klima og økosystem.
Meld dere på i konkurransen allerede nå! Bidraget må sendes innen 20. juni 2010, på e-post til fimbul@npolar.no.

Mer informasjon:
http://fimbul.npolar.no/no/school/
http://fimbul.npolar.no/no/

Vannets kretsløp

Vannets kretsløp drives av energi fra sola. Den varmer opp vannet i havet og i overflatevann og det skjer en Fordamping.Vanndampen stiger til det når varmere luftlag. Der kondenserer vannet og det dannes skyer.Vannet faller ned som Nedbør enten som regn,hagl eller sne. Der transporteres vannet i bekker og elver til det når havet og igjen fordamper.
Fordamping er en prosess hvor vann forvandles fra veske til gass eller damp. Energien fra sola er nødvendig for at vannet skal kunne fordampe.Energien bryter bindingene som holder vannmolekylene sammen.

Hvor langt unna er lynet?

Lyden beveger seg med en fart på rundt 330 meter i sekundet. Tar det tre sekunder fra lynet sees til det tordner er du ca en kilometer unna.